Vindusfilm, også kjent som glassvindusfilm, ble opprinnelig kalt solfilm eller lys-kontrollerende film. Med sine ekspanderende applikasjoner har den også blitt kalt-eksplosjonssikker film, sprengningssikker-film og varme-isolerende film. Basert på funksjonen kalles den også bilfilm, arkitektonisk film og sikkerhetsfilm. Tykkelsen varierer fra 0,0125 mm til 0,5 mm tykk PC-eksplosjonssikker-film. Det er et flerlags, funksjonelt polyesterkomposittfilmmateriale som påføres glassoverflaten for å forbedre ytelsen og styrken, og gir den funksjoner som varmeisolering, energisparing, eksplosjonsbeskyttelse, UV-beskyttelse, estetisk forbedring, personvern, sikkerhet og sikkerhetsbeskyttelse. Den brukes hovedsakelig i bilglass og bygningsdører, vinduer, skillevegger og tak. Glassvindusfilm behandles gjennom farging, magnetronforstøvning og laminering på flere lag med ultra-tynn, svært gjennomsiktig polyesterfilm. Den har overlegen seighet, reduserer defektene med lav bøyestyrke og sprøhet under støt i glass, forbedrer slagfastheten betydelig og forhindrer personskadeulykker forårsaket av glassbrudd, løsrivelse og flygende skår; den har også beskyttende og tyverisikre{16}}funksjoner.
De siste årene har vindusfilm utviklet seg raskt i mitt lands bil- og anleggsindustri, spesielt for små biler, hvor 90 % av bileiere velger å få tonet vinduer.
